Lær mer om.....
Symaskin
En sysmaskin brukes i hovedsak til vevde stoffer, men har også ofte sømalternativer for strikkede stoffer (slik som jersey). 

En rettsømsmaskin omtales ofte som en "vanlig symaskin", i motsetning til en overlockmaskin eller en spesialmaskin.

En symaskin syr ved at overtråden og undertråden festes i hverandre i et sting (knute). Når du skal sy må du derfor ha både overtråd og undertråd. Trådsnellen med overtråd er som regel festet øverst på maskinen og så trer man tråden gjennom ulike punkt helt frem til den tres gjennom nåløyet på nålen. Hvordan du skal tre maskinen din finner du i instruksjonsboken for din maskin.

La symaskinen gjøre jobben! Du stiller inn og bestemmer hvilken søm maskinen skal sy, og så vil maskinen føre stoffet gjennom selv. Du skal ikke skyve eller dra stoffet gjennom maskinen, du skal bare føre stoffet med lette hender, slik at sømmen syes på det stedet/den linjen du vil ha den. 
Forskjellen på en symaskin og en overlockmaskin
En symaskin syr med to tråder.
En overlockmaskin har mulighet til å sy med to, tre, fire eller flere tråder. 

En symaskin syr den sømmen du har valgt og stilt inn maskinen for, ved bruk av undertråd og overtråd.
En overlockmaskin syr den sømmen du har stilt maskinen inn for, samtidig som den beskjærer sårkanten rett før sømmen syes.  Dette betyr at ved søm med fire tråder, vil overlovckmaskinen både beskjære stoffet, montere sammen stoffdelene og kaste over sårkanten, i én og samme operasjon. Legg merke til at du dermed ikke kan stryke/presse sømrommet åpent. Dersom man syr med 3 eller 4 tråder, er denne sømmen mer elastisk enn hva man får på en symaskin.

Symaskin

Write your awesome label here.
Rettsiden
Baksiden/vrangsiden

Overlockmaskin

Write your awesome label here.
Rettsiden
Baksiden/vrangsiden
Er det første gang du skal sy? 
Mekanisk eller elektronisk symaskin
Symaskinen din eller enten mekanisk eller elektronisk. Prinsippene under er de samme. Hovedforskjellen i bruk, er at på en mekanisk symaskin justerer du ulike valg med å vri på hjul, mens på en elektronisk maskin trykker du på knapper eller også direkte på en skjerm.

Strømledning og symaskinpedalen
Aller først må du koble symaskinen til strøm med den medfølgende strømledningen.Du må også koble til symaskinpedalen. På noen maskiner er dette én og samme utgang på symaskinen.
På høyre side av symaskinen finner du også av/påknappen.

Å tre maskinen (med tråd)
En symaskin syr ved at overtråden og undertråden festes i hverandre i et sting (knute). Når du skal sy må du derfor ha både overtråd og undertråd. Trådsnellen med overtråd er som regel festet øverst på maskinen og så trer man tråden gjennom ulike punkt helt frem til den tres gjennom nåløyet på nålen. Hvordan du skal tre maskinen din finner du i instruksjonsboken for din maskin.
Spole og undertråd
Undertåd må du spole fra trådsnellen og over på en undertrådspole (kalles bare spole), som passer til maskinen din. På noen maskiner skal spolen inn i et spolehus for så å settes inn i maskinen. Du kan også være så heldig at du har en maskin der du setter spolen direkte inn i maskinen fordi spolehuset sitter fast som en del av maskinen. På noen maskiner skal spolen settes inn vertikalt og på noen maskiner skal den legges inn så den ligger horisontalt. Før du begynner å sy må du plukke opp undertråden med overtråden. Da syr du ett sting ved å vri på hjulet på siden av maskinen din (ikke trykk på pedalen, det vil gå for fort). Når undertråd og overtråd ligger klare, er du klar til å begynne å sy!
Slik ser et separat spolehus ut. Dette må du ta ut for å sette spolen inn.
Slik ser et spolehus ut som sitter fast i maskinen. (Kan selfølgelig tas ut/byttes ved behov.)
Det er alltid lurt å ha tomme spoler tilgjengelig!
Det er også mulig å kjøpe spoler med undertråd på.
Nål
Når du kjøper en symaskin vil det følge med et lite utvalg nåler. På bildet ser du en typisk slik pakke. Pass på å kjøpe med noen ekstra pakker med nåler, som passer til det du skal sy. Det er alltid praktisk å ha et lite utvalg nåler tilgjengelig. 
HER lærer vi deg mer om nåler og valg av riktig nål.
HER lærer vi deg hvordan du bytter nål på symaskinen din. I tillegg forklarer vi deg 8-timers regelen.

PS! Det er ikke flaut å brekke nålen! Det gjør vi alle sammen. Da er det bare å bytte nål og sy videre. Bare pass på at du alltid har noen nåler i reserve.
Stingplate
Symaskinen din har en stingplate. Denne kan tas av og på. Du finner mer om dette i bruksanvisningen til maskinen din.

Stingplaten har åpninger slik at griperne kan jobbe, og mate/føre stoffet fremover når du syr. Det er også åpning slik at nålen kan gå opp og ned, og lage sting/knuter med overtråden og undertråden.

Det er også et lokk på stingplaten, som beskytter spolen i spolehuset. 

Stingplaten har ulike markeringer som er praktiske å følge når du skal sy. Dette lærer vi deg mer om HER.
Trykkfot
HER viser vi deg hvordan du bruker sikksakkfoten.
Trykkfot kalles også for fot eller labb. Trykkfoten trykker stoffet ned mot stingplaten og griperne, og er med på å holde stoffet på plass mens du syr. I instruksjonsboken for maskinen din vil det stå hvordan du bytter trykkfot.

Når du kjøper symaskin vil det være en trykkfot montert på, dette er den foten du bruker til rettsøm og sikksakk. Det vil i tillegg følge med et lite utvalg nyttige trykkføtter. Det er antakelig disse:
Faldefot HER.
Knapphullsfot HER.
Overlockfot HER.
Glidelåsfot HER.
Etterhvert som du få ulike behov til ulike ting du skal sy, er det mulig å kjøpe separate syføtter som tilbehør. Pass på at du kjøper en fot som passer til akkurat din maskin. Det er litt ulikt festesystem og dimensjoner på ulike maskiner/maskinmerker.

Du har mye å glede deg til! Det finner trykkføtter for uendelig mange oppgaver, og med riktig trykkfot blir det både enklere å sy og du får et penere resultat.
Sy en prøvelapp
Sy alltid en prøvelapp når du skal stille inn stinglengde, stingbredde og trådspenning for en søm. 

Når du klipper ut stoffet du skal sy i, så ta vare på alle små avklipp. Dermed kan du sy prøvelapper i det faktiske stoffet. Dette gir deg mulighte til å stille inn sømmene helt perfekt for prosjektet ditt.
Velge søm og stille trådspenning
Slik går du frem:

1. Velg hvilken søm du vil bruke.

2. Bytt til riktig trykkfot. Dette står ofte på selve symaskinen, enten ved symbolet for sømmen eller det kommer opp på elektronisk skjerm. Du finner det også i bruksanvisningen.

3. Sy ca 10 cm på en prøvelapp. Vurder stingene, er de slik du vil ha dem? Har de riktig funksjon og ser de pene ut?
Nå kan du korrigere sømmen ved å justere følgende:

3.a. Stille stinglende etter behov.
Stinglende er som oftes fra 1 mm til 4 mm.

3.b. Stille stingbredde etter behov.
Noen maskiner tillater 7 mm bredde, mens andre tillater 9 mm bredde.

3.c. Stille trådspenning etter behov. 
Symaskinen er fra fabrikken stilt inn til en spenning som passer for den mest brukte trådtykkelsen, som er 40 - 50 wt. Mer om tråd HER.
Det er (som hovedregel) trådspenningen på overtråden du stiller inn på maskinen. Prinsippet er at jo høyere tall du stiller trådspenningen til, jo strammer holder symaskinen tråden når du syr. Blir det for høy spenning vil tråden ryke. Blir det for løs spenning vil du se at stingene har for mye tråd og det blir trådløkker på baksiden.

Her er noen huskeregler:
Når du ser på sømmens rettside (overtrådens side), skal kun overtråden synes, og ikke undertråden.
Når du ser på sømmens vrangside/bakside (undertrådens side), skal kun undertråden synes, og ikke overtråden.
Dersom undertråden synes på rettsiden: Still trådespenningne (for overtråden) løsere, altså høyere tall.
Dersom overtråden synes på vrangside/bakside: Still trådespenningne (for overtråden) strammere, altså lavere tall.

OBS!
Trådspenningen endrer seg når du bytter til ulike trådtykkelser. For prosjektet ditt kan det hende at du velger en tykk/tung tråd som overtåd og en tynnere/lettere tråd som undertråd. Dette kunne f.eks. ha passet for en jeans. Da må du sy prøvelapp og justere trådspenningen. Akkurat i dette tilfellet vill du ha gjort trådspenningen litt løsere (for overtråden).

På en mekanisk symaskin justerer du ulike valg med å vri på hjul, mens på en elektronisk maskin trykker du på knapper eller også direkte på en skjerm.

Klar til å sy!
Rettsøm og sikksakk er de aller mest anvendte sømmene. Hvis du skal sy for aller første gang, har vi videoer for disse to enkle sømmene her: Video for rettsøm og video for sikksakk. Vi lærer deg om innstilling av stinglengde HER.
Når det går galt...
En helt vanlig ting som skjer, er at sømmen plutselig blir løkker og trådsurr. Kanksje maskinen til og med stopper å sy. Da er ofte problemet at tråden har hoppet ut av banen sin, altså at ett eller flere punkter i treingen av tråden har hoppet ut. Løsning: Du må tre maskinen på nytt!

Tips til ditt aller første prosjekt!
HER er et prosjekt som lærer deg å lese et symønster og å følge en sømbeskrivelse. Når dette er unnasgjort, er du klar for f.eks AMALIE TOTE, AURORA TOP, AMY TOP eller CLARA CULOTTE. Alle disse prosjektene er enkle og overkommelige, og grundig forklart.

Mange nye ord og uttrykk?
Vi forklarer ord, uttrykk og begreper HER.